Taugata 29

Sitter å mimrer tilbake i tid..

Det hadde seg slik at min samboer å jeg var på visning for et par måneder siden på noe jeg overhode ikke ville gå å se på, dessuten var det på Vatne - ja, 10 minutt utfor Sandnes og 25-30 minutt fra Stavanger. IKKE aktuelt, selv om jeg liker landlige omgivelser. Men med tanke på kjøring av bil i trafikk både til og fra jobb. Jeg hater trafikk og eier ikke tolmodighet på å stå i kø, verken i bil eller butikk. Ja så fikk han da overtalt meg: "Det er jo bedre å gå på for mange visninger enn for få, dessuten har vi ikke annet å ta oss til på en søndags formiddag". Helt sant, så vi trasket avsted. Da vi, og rundt ca 8 andre par, sto å ventet på å få komme inn i huset (vi var nemlig tidlig ute) myste jeg litt rundt forbi. Etter første steg i huset, visste jeg at dette måtte vi bare ha - YPPERLIG til vårt formål. Det var fullt av mennesker, og måtte stå i kø for hvert rom du skulle sjekke ut. Kjeller bestod av stue, bod og bad med egen inngang - dette skulle da blitt hundene sitt område (JA! hele kjelleren). 1 etg. bestod av gang, kjøkken, stue, terrasse og hage, 2 etg. hadde 3 soverom (det ene skulle bli til walk-in-closet), bad og 2 terrasser. Det var også et lite loft som de tidligere eierne brukte som bod. MAGISK! Jeg bare måtte ha dette, og til en pris på 1.850.000,-! Kort fortalt videre: Stress med møter i forskjellige banker, fikk by men med forbehold om finansiering, det gikk fra oss på 2.280.000,- selv om vi bydde 2.300.000,-. Reaksjonen på dette var såklart tårer!

Vi ga ikke opp og gikk på flere visninger etterpå, men alt jeg så - sammenlignet jeg med huset på Vatne. Det var virkelig en stor kule å svelge at det ikke var en mulighet lenger.

Så gikk vi på visning på et hus i Stavanger sentrum, 21. Mars 2010. Huset hadde yppelig beliggenhet: 200 meter fra BI handelshøgskole og 10 minutt gåavstand inn til sentrum - knall bra! Jeg fallt pladask igjen, og skulle denne gang gi alt som stod i mine hender for å få dette til å bli mitt. Her var det også en del folk på visning, og mange på listen!

I 1 etg. var det gang, stor stue m. peis, kjøkken, soverom og bad. Mens i kjelleren var det gang, 2 soverom, bad og stue. Mens vi stod der vurderte vi om det kanskje var en mulighet for å fjerne trappen og bygge kjøkken nede i kjelleren og så evt. leie ut. Dette med tanke på at jeg skal gå 3 år på BI Eiendomsmegling og økonomien vil jo ikke være helt full, så derfor får vi jo noen som finansierer oss. Jeg kan da konsentrere meg med skolen, og bare ha en deltidsjobb annen hver helg. Dette passet jo kjempe greit.

Jeg sendte avgårde Stig til å måtte fikse dette dagen etterpå, med bank og megler. Han ringer meg midt i arbeidstiden dagen etterpå:
"Du? Hvor mye er du villig til å gi for huset i Stavanger? Budrunden slutter om 1 time"
"Fiks det!! 3.500.000-3.700.000,-"
"Okei, jeg skal se hva jeg får til"

Når jeg får en telefon etter at budrunden er over sier Stig:
"Sorry Christine, huset gikk for 3.600.00, og vi fikk bare lån på 3.500.000, så jeg måtte bare stoppe å by."

Jeg kjenner tårekanalen begynner å komme til live, og får en tykk tårekant. Svarer skuffet:

"Typisk!"

Kommer hjem, får i meg noe mat og steller meg, så blir det ut på 2 nye visninger i Stavanger sentrum samme dag. Det ene var arvsbolig, så det var overhode ikke aktuelt selv om prisen var kjempe billig. Men alt var jo så ufyselig og skittent - skikkelig attenhundretallet! Det andre var fint, meeen ikke helt det samme. Dessuten hadde det fuktskader og var myyye mindre enn det vi så på dagen før. Stig gjorde som vanlig i begge husene, spurte seg frem hos megler og sjekket alt fra topp til bunn. Ja, det er en fordel å ha en god tømmer-mann! Etter 2 mislykkede visninger, setter jeg meg i bilen å ber min kjære kjøre bortover mot Taugata, til det huset vi var å så på i går. Vi kjører bortover og jeg kjenner jeg bare vil ta huset med meg! Vi ser begge mot huset og Stig kommenterer:

"Til salgs-skiltet er enda ikke tatt ned"

Jeg sukker:
"Off, se.. Tenk hvor kjekt vi kunne fått det her"

Stig bøyer seg ned i sidelommen og trekker opp en konvolutt, jeg måper og små-skjelver samtidig som jeg er helt stille. Åpner konvolutten fort og gale og trekker kortet litt oppover. "Nå skal det feires" står det og når jeg åpner kortet står det: "Pris: 2.280.000. Gratulerer med ny bolig! Gleder meg til å tilbringe mange år med deg her, min kjære samboer". Jeg skriker, hopper, smiler og gråter! Dette er den beste overraskelsen noen har gjort for meg noen gang. Et virkelig minneverdig øyeblikk som aldri skal glemmes.

Innflyttingsdato er 1. Juni, og det blir mye opp-pussing og interiørhandling. Visning på vår nåværende leilighet er 2. Mai, så det blir spennende å se hvordan det går.

Takk Stig, for at du er den du er. Og jeg er kjempe glad for at du bare er min!

Klem Christine